Himmelriket er likt en skatt som var gjemt i en åker. En mann fant den, dekket den til igjen, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren. Himmelriket er også likt en kjøpmann som lette etter fine perler. Da han fant en særlig verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den. (Matt. 13:44-46)

Jesus sier ikke noe om hvordan vi skal tolke disse fortellingene. Men hva hvis mannen i fortellingene var Gud, og skatten var ditt og mitt hjerte? Hva hvis Gud fant en måte han kunne vinne hjertene våre, og ble så glad at han ofret alt for å vinne oss tilbake? Helt siden mennesket syndet første gang og mistet hjertekontakten med Gud, har Gud jaktet på menneskers hjerter for å vinne dem tilbake. Og da han valgte å sende sin eneste sønn som ofret seg for oss, var det den ultimate kjærlighetshandling.

Hvor mye er du og jeg verd for Gud? Hva er prislappen?

“Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble kjøpt fri fra det tomme livet dere overtok fra fedrene, det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte.” 1. Petersbrev 1, 18-19.

I møte med utfordrende situasjoner, konflikter, kjipe ting som blir sagt – la oss huske på hvor høyt Gud verdsetter hver og en av oss. ALLE mennesker er skapt i Guds bilde, og Gud jakter på hjertene til ALLE mennesker for å vinne dem tilbake.

Er ikke det fint å tenke på?

Sigurd Bekkevold

Avslutning må gjøres mens man fortsatt har nok krefter igjen til å løpe ved siden av dem som skal løpe neste etappe. Det er få ting som er så farlig som å kollapse av mangel på motivasjon eller krefter like før, eller i, vekslingsfeltet. Det burde være enhver kristen leder sitt ansvar å disponere løpet, inkludert vekslingen, slik at det blir preget av god kommunikasjon, trygghet og ærbarhet. I klartekst betyr dette at overskudd til vekslingen må legges inn i en plan.
Overlevering må gjøres tydelig og definitivt. Det norske uttrykket «syvende far i huset» er meget beskrivende for hvordan mange yngre ledere opplever å ta over, men ikke være tilstrekkelig myndiggjort. Når stafettløperen gir fra seg stafettpinnen, så er det gjort og etappen er over. Det er faktisk en bragd å ha sprunget sin distanse, stått løpet igjennom og i det hele tatt ha noe av verdi å overlevere. En verdi som ikke er noe menneskes eiendom, men kun noe en har å forvalte i sin etappe.

Oppstart på neste etappe markerer et tempo-, energi-, og innsatsskifte. Modne kristne ledere slipper taket i stafettpinne og nyter å se støvet legge seg mens neste etappeløper skyter fart. De store endringene i vår samtid krever at måten neste etappe gjennomføres på kan være svært forskjellig fra tidligere, men det er en del av å være kristen menighet i en kultur i endring. Man holder fast på innholdet, men justerer uttrykket for å nå de menneskene en er kalt til å nå.

Både i et norsk og i et nordisk perspektiv, er det kritisk at alle generasjoner veksler godt i tiden fremover. Vår vekslingssone er preget av mange utfordringer, men vi må like fullt kjenne tiden så godt at det som har blitt bygget opp av bedehus, menighets- og fornyelsesbevegelser de siste hundre år ikke forsvinner og dermed går tapt for fremtidige generasjoner. God veksling!

Øystein Gjerme

Dette er den mest brukte hilsenen disse dager. Vi blir litt flaue om vi glemmer å si det. Det kan fort bli et munnhell, men jeg tror de fleste av oss virkelig ønsker at det skal bli et godt nytt år for den vi sier det til.

Det er rart med slike overganger til et nytt år, det kommer mange tanker både over året som har gått og året som kommer. Året som har gått har vært et spesielt år for Norge. Da vi sa Godt nytt år til hverandre for et år siden, var det ingen som visste hva som kom til å møte oss. Nå i etterkant ser vi at året ikke bare har vært godt, men vi har kommet oss gjennom det vonde. Mange har kommet styrket fra det, og noen sitter med en sorg som de på en eller annen måte alltid vil bære med seg.

Så er vi der igjen, ved begynnelsen til et nytt år som vi ikke vet noen ting om. Men som de fleste av oss likevel går inn i med optimisme og pågangsmot. Og jeg tror vi kan få et godt nytt år uansett hva som møter oss i året som kommer.

Dette vet jeg fordi det er en som har sagt at vi skal ta en dag av gangen og ikke bekymre oss så mye for neste dag, eller om hva andre synes og mener. Jesus har også lovet at han skal være sammen med oss hver eneste dag i 2012. Da blir de tyngste dagene litt lettere.

En dag Jesus var ute og gikk sammen med disiplene sa han i en samtale med Peter ”Følg du meg!” (Joh.21.22) da Peter begynte å blande seg inn i andre sine liv og stille spørsmål rundt dette.
For meg har dette blitt et godt bibelvers å møte det nye året med. Istedenfor at jeg legger masse planer, setter opp lister på lister over nyttårsforsett og grubler over hva som kommer til å skje i det nye året og hva som andre mener og tenker, kan jeg hvile i Jesu ord ”Følg meg”. Selvfølgelig må jeg ta ansvar for mitt eget liv og mine egne valg også i 2012, men det er en hvile i å vite at jeg i det kan få lov til å ”følge Jesus” og vite at han kommer til å lede meg og være sammen med meg også gjennom dette.

Jeg tror at 2012 kan bli et godt år om vi velger å ”følge Jesus” og ikke la alle andre omstendigheter styre livene våre. Så GODT NYTT ÅR i etterfølgelse av Jesus!

Når Jesus gikk her på jorden sa han noe merkelig til vennene sine. Han sa at det var best for dem at han reiste fra dem, rett og slett. Jeg kan vel levende forestille meg hva disiplene tenkte! At Jesus skal dra fra oss, det må nå være det verste som kan hende oss, og ikke det beste! Dette kan vi lese om i Johannes-evangeliet, i kapittel 16.

Men Jesus visste hva han snakket om. Han visste at når han reiste til himmelen skulle han sende Den Hellige Ånd. Det var også noe av det siste han lovet venne sine før han dro til himmelen ”Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.” Apostlenes gjerninger 2,8.

Vennene til Jesus fikk oppleve dette noen dager etter at Jesus hadde reist fra dem, og livene deres ble på nytt snudd opp ned. Det som skjedde var at Den Hellige Ånd kom og ble en kraft i livene deres. Plutselig opplevde de at det de ikke hadde turt å gjøre før, det ble naturlig. De opplevde at de kunne gjøre det samme som Jesus hadde gjort og de opplevde at de kunne snakke språk de aldri hadde kunne snakket før. Noe var språk andre kjente, og noe var språk ingen andre kjente. Mange fikk høre om Jesus og de fikk forandrede liv i møte med Jesus. Det unaturlige ble mulig for dem.

Vi har i dag det samme løftet om å få Den Hellige Ånd i våre liv. Vi har Guds Ånd i oss når vi har tatt imot Jesus som vår frelser. Men Den Hellige Ånd har så mye mer for oss. Han ønsker å fylle oss med sin kraft, og vi trenger bare å ta imot og la oss lede av ham. Da får vi også oppleve at det umulige blir mulig!

På samme måte er det viktig for oss voksne å føle oss sett og bekreftet. Både av mennesker og av Gud.

Noen ganger kan jeg oppleve i forhold til Gud, at jeg lurer på om han ser meg, eller om han bare ser alle andre. Det er akkurat som at jeg sender et lite blikk opp for å prøve å få øyekontakt med han og spørre om han virkelig ser meg.

I Salmenes bok i Bibelen står det i kapittel 33 ”Herren skuer ned fra himmelen, han ser alle mennesker. (v 13) og ”Herrens øye hviler på dem som frykter ham og venter på hans miskunn ”(v18).

Med andre ord trenger jeg ikke å være redd for at han har glemt meg, eller ikke ser til meg i min hverdag. Han lar sitt øye hvile på meg! Det må bety at han alltid ser meg og at han faktisk liker det han ser slik at han kan hvile øynene sine på meg!

Anne Hansli

I Salme 23. 1 står det ”Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. ” Det var som at dette gikk opp for meg. Jeg har alt jeg kan drømme om og mer til! Selv om ikke alle dager er like gode, så kan jeg likevel starte hver dag med å takke Jesus for minst en ting jeg kan være glad for! Og samtidig vite at jeg mangler ingen ting fordi jeg har en Hyrde som passer på meg hver eneste dag og vil bare det beste for mitt liv! Det er ikke alltid jeg tenker over at han er Hyrden min i min hverdag, eller vil meg det beste. Men uansett så er det sannheten og min Hyrde, Jesus Kristus, han er tilstede i mitt liv gjennom Den Hellige Ånd selv om jeg ikke er det bevisst i min hverdag.

Salme 23. 1 kommer heretter til å henge på speilet på badet slik at jeg hver morgen kan minne meg selv på denne sannheten!

Anne Hansli

I gode, nære vennskap opplever jeg trang til å involvere venner i tanker, valg jeg skal ta og opplevelser jeg har. I fortrolige vennskap merker jeg at det er vanskelig å skjule noe. Jeg kan også lett merke hvordan mine venner har det. Jeg kan lese deres reaksjoner og tanker bedre og bedre ettersom tiden går. Slike vennskap beriker livet og gir reell hjelp og støtte i alle typer utfordringer.

Bibelen forteller at Abraham var en venn av Gud. Faktisk kjente Gud behov for å dele sine tanker og planer med ham: “Skulle jeg skjule for Abraham hva jeg vil gjøre?” De sto foran en dramatisk hendelse og Gud tenkte på en uunngåelig tragedie som kom som følge av menneskers dumskap og ondskap. Midt i dette får vi innblikk i at Abraham ble involvert, i så stor grad at han begynte å argumentere med Gud for å finne en annen løsning.

Jeg gjør mine erfaringer i livet med Gud. Min tro på Gud er både generell og personlig. Jeg tror at han finnes, jeg tror på det han sier, og at han er den han sier han er. Men jeg har også en personlig opplevelse av at jeg kan merke hva han vil i mitt liv, i denne tiden, i denne verden. Noen ganger er det bare en klar forståelse basert på det jeg vet at han har sagt i Bibelen, mens andre ganger er det en fornemmelse av at han forteller meg noe mer spesifikt. Hvordan er dette mulig?

Jesus sa at det var bra at han skulle forlate jorden, for da kunne Den Hellige Ånd komme. Det var dette det hadde stått om i de gamle skriftene; “For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren.” og “En gang skal det skje at jeg øser ut min ånd over alle mennesker.”

På pinsedagen kom denne kraften og Den Hellige Ånd ble tilgjengeliggjort for alle som tok i mot budskapet om Jesus. Dette gjelder oss personlig, hver enkelt. Det kan tros generelt og erfares spesielt. Og som i alle vennskapsforhold og kjærlighetsforhold, vil nærheten og varheten for dette bevares hvis man har respekt for hverandre. Gud respekterer både våre hjerter og hjerner, og han er i stand til å la sin ånd påvirke hele oss. Det er både spennende, trygt og godt.

Fredag 4.nov og lørdag 5.nov har SALT Bergenskirken et seminar om dette. Du er hjertelig velkommen!

Siri Kalvatn

”Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn,” sier Jesus i Matteus 5,9. Krig henter ut det verste og mest egoistiske i mennesket. Hvem som helst kan skape konflikt. Men det krever mot, oppofrelse og et sterkt ønske om rettferdighet for å skape og opprettholde fred. Fred er noe som ligger Guds hjerte nært. Og som alltid ber han oss om å ikke ta den lette veien ut av ting – verken i mellommenneskelige konflikter i vår hverdag, eller urett begått mot mennesker andre steder i verden. Ropet om frihet og rettferdighet fra andre verdensdeler kan fort drukne i kaffe latter og selvopptatte timeplaner når de når frem til vår egen verdensdel. Karman har tre barn, og har vært i fengsel flere ganger. Den letteste utveien for henne og hennes familie hadde vært å fortsette sine vanlige liv, og håpet at noen andre engasjerte seg nok til å skape en endring. Men hun så urettferdigheten inn i øyene og lot seg engasjere – på samme måte som Johnson-Sirleaf og Gbowee. Det tvinger meg til å stille meg selv noen spørsmål. Hva gjør jeg med det jeg har i mine hender? Evner, ressurser, penger, ytringsfrihet? Fred er noe som ligger Guds hjerte nært. Hvem som helst kan skape konflikt. Det krever mennesker som velger annerledes for å skape og opprettholde fred.

Tonje Birkeland

Det hele peker for meg på de sentrale spørsmålene som handler om fred i hjertet, tilhørighet og hensikt.

I Bibelen sier Gud at han har skapt oss i sitt bilde, og at vi hører til hos han. En erkjennelse av dette skaper en stabilitet på innsiden, en tro på fremtiden og et overskudd i hverdagen som savner sidestykke. Det er min personlige erfaring.

“Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.”

Vi er skapt i et bilde som han har tegnet opp allerede. Vi hører til.

Menigheten er stedet hvor Gud har tenkt at vi skal passe sammen – med hverandre og med Gud selv. Jeg utfordrer deg til å komme på Salt Bergenskirken sin konferanse denne høsten hvor dette er tema. Det blir spennende, givende og kan virkelig få noen brikker til å falle på plass.

Jeg er ikke typen til å sitte i en blomstereng og lytte til fuglesangen mer enn, la oss si 30 minutter, men nå fikk jeg lyst til å gi plass til et nydelig dikt som beskriver på en veldig vakker måte hva det vil si å være til og kjenne på denne tilhørigheten. Det er et dikt av Jan-Magnus Bruheim:

Å vera

Å vera ein blom
og ikkje veta um venleiken sin -

Å vera ein stein
og kjenne små kravlande kryp
som kjærtegn mot harde steinhud,
og kjenne solstrålar leike
som barnefingrar
over det kalde kinn.
Um steinen har hjarte
må det ikkje slå av lukke?

Å vera ei grein
og kjenne den lette tyngd
av småfugleføter i millom lauvet.
Må ikkje treet drøyme
det sviv til himmels
i fuglesongen?

Å vera eit menneske,
femne det heile,
ta det inn til sitt hjarte,
og gle seg ved dette:
Å vera.

Tonje Birkeland